Utdrag fra julehilsen 2012

Hei alle kjære håndballforeldre.

Takk for et forrykende håndballår i 2012.

Jentene har gjennom året gitt oss trenerne svært mange gleder, opplevelser, utfordringer, overraskelser, frustrasjoner… - vi kjenner at vi leverJ

Høstens sesong startet for fullt etter høstferien. To treninger i uka og fortløpende seriekamper. I mangel på egen hall, og behov for å trene på større spilleflate, var vi svært fornøyde med at vi fikk trene torsdager i Nidarøhallen C. Det gikk fint helt til den samme hallen skulle brukes til eksamener for ulike skoler i desember... Ny runde på jakt etter strøtimer for å kunne gi jentene et best mulig tilbud.

Tilgang til gymsal fikk vi tildelt fredag ettermiddag – G2002 fikk samme treningstid. Vi har byttet med dem annenhver uke og trent på Utleira og i den mye bedre gymsalen på Hoeggen. Vi håper på stort engasjement i foreldregruppa for å få hall på plass på Utleira snarest mulig; det vil hjelpe på treningssituasjonen vår betraktelig.

Kampene har stort sett foregått i C-hallen men vi har også vært i Malvik og Melhus. Vi opplever at jentene synes det er gøy og utfordrende og endelig få spille på «stor» bane. Det byr fremdeles på noen utfordringer å få jentene til å skjønne at de kan bruke hele bredden på banen og at «ja, det er lengre å løpe fra forsvar til angrep og tilbake igjen nå enn i fjor og dere blir mer slitne»;-). Større bane, samt at jentene er blitt  eldre, medfører også at vi har lagt om treningene en del i høst. Fremdeles er lek, ballglede, individuell mestring og basisferdigheter viktige punkt på agendaen men vi har også trent en god del rent håndballteknisk. Vi synes at vi utover i sesongen har høstet mange gode resultater av denne treningen og at jentene er blitt ordentlig flinke. Det er ikke fritt for at vi trenerne er riktig stolte når vi ser at alle jentene på banen er involvert i spilletJ

Vi har lovet noen av jentene å gi en tilbakemelding til foreldregruppen og her kommer den: «de må heie mye høyere på kampene – vi hører dem ikke». Altså er juleønsket fra dem enda mer høylytt, engasjert heiagjengJ

 

Vi har startet samarbeidet med Othilienborg denne sesongen, med noen felles kamper og felles treningstid når vi trener i hall. Jentene hadde litt problemer i starten med å inkludere dem i sin kjerne og sitt lag (de har jo tross alt i flere år vært konkurrenter;-)) men vi synes at også det har bedret seg den siste tiden. Siden Othilienborg ikke har en egen håndballklubb, med eget styre, er det bare snakk om kort tid før også disse jentene permanent blir en del av vår håndballgruppe. Det betyr at Utleira/Othilienborg J02 teller 30 glade jenterJ 

Fra trenerne kommer det også et ønske for det nye året. Vi er klare over, og glade for, at mange av jentene er opptatt på mange plan og med andre aktiviteter. Som alle mennesker blir håndballjenter også innimellom syke. MEN; vi planlegger treningene ut i fra forventet oppmøte og forventningene har vært at alle de som ikke har gitt annen beskjed møter på trening. De siste par månedene har vi imidlertid opplevd større tendens til at vi ikke får melding om at jenter uteblir fra trening og kamp. Dette har medført at vi har vært nødt til å improvisere treningene mer enn vi har ønsket. Håndball er et lagspill; et teamarbeid som fordrer at man utvikler seg sammen og hjelper hverandre til å oppnå best mulig resultat. Vi har begynt å trene på ulike bevegelser på banen som inkluderer alle spillerne. Det er frustrerende for jentene når dette taktiske spillet stopper i kamp, eller ikke kan gjennomføres, fordi flere av jentene ikke har trent. Det er også vanskelig for den som ikke har vært med å være den som ikke mestrer. Om vi har fortløpende dialog, og får beskjeder, kan vi forsøke å tilpasse og bruke litt ekstra oppmerksomhet på den som har gått glipp av en trening.  Individuell mestring oppleves best når laget har lyktes; ikke nødvendigvis ved å vinne kampen men å nå målet for kampen - f.eks. ved å få til det trekket de har øvd på eller jobbe i forsvar slik de har lært på siste trening. Mange er veldig flinke allerede men altså; vi ønsker å ha jentene på trening, og at  beskjeder blir gitt om noen må være borte - og med det enda mer smil og moro i 2013J

Med håndballhilsen fra

Stine, Eva, Anita og Hege